Klubblisens i PostNord-ligaen ble innført i år. Det betyr at det er første gang det rapporteres halvårstall – og sånn sett er det tidlig å konkludere med noen klar utvikling. Men tallene peker i en positiv retning for mange klubber.

Det etter at de 25 PostNord-klubbene (tre andrelag følger eliteserielisensen) altså for første gang sendte sine halvårsregnskaper til NFF. Tallene for første halvår 2018 viser at driftsinntektene i PostNord-ligaen er på 166 millioner, mens driftskostnadene er på 167 millioner.

– Tallene til klubbene i PostNord-ligaen viser at ligaen totalt sett går med et lite underskudd. Selv om man enda ikke evner å drifte med overskudd samlet som en liga, har det vært en positiv utvikling siden første gang Norges Fotballforbund mottok regnskaper (årsregnskap 2016) fra klubbene i PostNord-ligaen. Den gang ble 12 klubber kategorisert i kategori I (rød kategori) i det finansielle oppfølgingssystemet (FOS), mens det ved siste rapportering var seks klubber som havnet i rød kategori, sier klubblisensansvarlig Rune Nordhaug.

I vår, med den første reelle lisensrapporteringen, var det syv klubber i rød sone. Nå er altså tallet seks. Av dem har to løftet seg ut av rød søne (Mjølner og Hønefoss), mens en har kommet ned (Fredrikstad).

Det hører med til historien at av de seks som nå står i rød sone, er det bare to eller tre (avhengig av FFK i kvalifiseringsspille) som er i PostNord-ligaen i 2019.

Les mer på fotball.no

 

Bærekraft på agendaen

Som oversikten over viser, er det fremgang for mange. Men det er fortsatt er mye å jobbe med. Økonomisk bærekraft og robusthet er og blir da også et helt sentralt arbeidsområde både for klubbene og for Divisjonsforeningen.

Det var også ett hovedtema på siste medlemsmøte i oktober, der – blant mye – Sarpsborg 08s styreleder Cato Haug fortalte om klubbens knallharde prioritet på å bygge en stabil og sunn økonomi.

– Hos oss er ømdømme nummer 1, økonomi nummer 2 og sport først på tredjeplass i prioritetsrekkefølgen. Vi har for eksempel et styrevedtak på alltid å være i grønn sone, var blant Haugs klare og inspirerende budskap.

På samme samling fortalte økonomisjef i Norsk Toppfotball Ine Hope Karlsen om konkrete fellespunkter hun så i toppklubbene – da både gode og mindre heldige eksempler som går igjen.

– Det er noen felles bakenforliggende årsaker som er avgjørende for bærekraftig økonomi i fotballen, sa Hope Karlsen – og fokuserte da på fem av de viktigste sådan.

 

FOS har gitt positiv utvikling

Nettopp det å skule til elite- og OBOS-klubbenes suksesskriterier og bommerter, er særdeles nyttig når PostNord-klubbene nå har fått et nytt og viktig verktøy til å styre økonomien i en stadig riktigere retning.

Da klubblisensen og den såkalte FOS-scoren (Finansielt Oppfølgings System) ble innført i Eliteserien (da Tippeligaen) i 2009, var det langt flere røde klubber enn det som er tilfellet i PostNord nå. Samtidig har lisensen, når den har fått virke over tid, gitt en meget god utvikling i eliteklubbene som totalt sett har levert positive resultat de fire foregående årene.

Rune Nordhaug

– Siden man innførte FOS i de to øverste ligaene på herresiden i 2009 har man sett en positiv utvikling i økonomien hos disse klubbene, og det er den samme positive utviklingen man tror og håper man nå ser i PostNord-ligaen. Vi opplever samarbeidet med både klubbene og Divisjonsforeningen som konstruktiv og bra. Jeg tror alle ser nytten av å ha fokus på økonomi og bærekraft, sier Rune Nordhaug.

Han var selv på nevnte medlemsmøte i oktober og snakket om veien videre og prosessen for klubblisensen på dette nivået. Responsen i salen bekrefter det samarbeidsklimaet. For klubbene ønsker et tydelig og klart regelverk – og at det følges tett og godt opp fra forbundet gjennom denne lisensen.

For klubbene vil at alle driver sunt og konkurrerer på like vilkår. Samtidig håper og tror både klubber, NFF og Divisjonsforeningen at utviklingen som har skjedd på elitenivå vil gjentas på PostNord-nivå når lisensen får virke over tid.

 

Må følge handlingsplaner

Men lisensen får allerede direkte konsekvenser. Klubber med negativ egenkapital og/eller er i rød sone, får nå handlingsplaner som må følges. Og forutsetningene for Raufoss og Skeid, som begge er i rød sone, er eksempelvis helt annerledes når de nå rykker opp i OBOS-ligaen og allerede har en handlingsplan de må følge.

Se mediapresentasjon om klubblisens 1h 2018 PostNord

Når det gjelder negativ egenkapital, har man hensyntatt at det kan ta lenger tid å snu på dette økonomiske nivået. Det er derfor ikke krav om å gjenopprette positiv egenkapital i inneværende år i PostNord-ligaen, slik det er i Eliteserien, Toppserien og OBOS-ligaen har det. Men det må skje en utvikling som skal ende opp med positiv egenkapital i løpet av tre år.

– Det er gledelig å se at halvparten av klubbene leverer positivt resultat første halvår, og så er det fortsatt en del klubber som må jobbe for å justere driften slik at kostnadsbasen ikke er høyere enn man evner å betjene. Ganske mange klubber har fortsatt negativ egenkapital, men man ser at klubbene jobber for å rette opp i dette. Rapporteringen etter første halvår kan gi oss grunn til å tro at klubbene i PostNord-ligaen har satt større fokus på økonomi. Det er enda litt tidlig å si, men det kan virke som om innføring av klubblisens på dette nivået var riktig, sier fotballpresident Terje Svendsen.

Les hele saken på fotball.no

Les om lisensrapporteringen i vår her