Innføringen av klubblisens i PostNord-ligaen skal gi samme effekt som den har gitt på nivåene over – et fokus på økonomistyring som vil gi positive og bærekraftige resultater. Årets tall viser viktigheten av det, samtidig som de allerede forteller om en positiv utvikling. 

– Med de gode resultatene det finansielle oppfølgingssystemet har gitt i toppdivisjonene på herre- og kvinnesiden, ser jeg nå frem til at vi også skal få dette implementert på en god måte i PostNord-ligaen, sier fotballpresident Terje Svendsen.

På mais siste dag, presenterte NFF lisenstallene for de tre øverste nivåene på herresiden og for Toppserien for kvinner. I PostNord-ligaen er det første gang klubbene her er en del av denne ordningen.

 

Referansetall i fjor

Klubbene i PostNord-ligaen leverte i fjor sine regnskapstall som en forløper til den klubblisensen som fra i år er innført på dette nivået. Sånn sett har man en referanse til de tall som i dag presenteres for Eliteserien, OBOS-ligaen, Toppserien og altså PostNord-ligaen.

Og dermed kan man allerede nå ane en positiv retning for de 25 klubbene totalt sett (tre andrelag er inkludert i Eliteserie-tallene). 9 klubber er i år i grønn sone (kategori 3), 9 klubber i gul sone (kategori 2) mens 7 klubber er i rød sone (kategori 1) og for disse siste vil det nå bli jobbet frem handlingsplaner for å endre dette.

– Vi ser fra nivåene over at lisensen virker. Derfor var dette et ønsket grep både fra oss som interesseorganisasjon og fra klubbene selv, sier styreleder i Divisjonsforeningen Kari Lindevik.

 

– Sikker på å se god utvikling

For fjerde år på rad leverer klubbene i Eliteserien, samlet sett, positive regnskapstall. Eliteserien og OBOS-ligaens driftsinntekter nærmer seg rekordhøye 1,8 milliarder. Etter inntekter fra salg av spillere viser resultatet fra siste år et overskudd på 80 millioner.

Fotballpresident Terje Svendsen og klubblisensansvarlig Rune Nordhaug presenterte lisenstallene torsdag.

– Toppklubbene i Norge viser at de evner å sette tæring etter næring. Etter at vi innførte det finansielle oppfølgingssystemet i 2009 har vi sett en veldig positiv utvikling i norsk fotballøkonomi. Klubbene er forsiktige med å ta risiko, vurderer investeringer godt før de tar valg. Nå har vi også innført det finansielle oppfølgingssystemet i PostNord-ligaen. Her har vi en jobb å gjøre med enkelte klubber, sier klubblisensansvarlig Rune Nordhaug – før han understreker en ting:

Jeg er sikker på at vi vil se en god utvikling mot målet om å få flest mulig over på bærekraftig drift også her de neste årene.

 

Godt samarbeid med NFF

Rune Nordhaug har jobbet tett og godt med Divisjonsforningen rundt innføring av lisens på PostNord-liganivå. Han har vært til stede på flere styremøter og også flere av foreningens klubbsamlinger og både fortalt om og gjort tilpasninger i lisensen i tråd med det som er fornuftig for dette nivået.

Kari Lindevik er godt fornøyd med måten NFF har jobbet med innføringen av klubblisensen

Det er altså kun det finansielle oppfølgingssystemet (FOS) som nå presenteres, og her er kriteriene like som på nivåene over. Øvrige krav i lisensen, rundt infrastruktur, personell og sportslige krav kommer senere – men er også forhold som i stor grad er bra for klubbene i årets PostNord-liga.

Kravet til en robust økonomi, solid drift og positiv egenkapital er helt avgjørende for klubber som over tid skal lykkes.

– Sånn sett er det eksempelvis positivt å vite at flere av klubbene som nå er i rød sone leverte driftsoverskudd i 2017, og er sånn sett på vei mot målet, sier Kari Lindevik.

 

Bedret overgang mot OBOS-ligaen

Også det at klubber som går mellom PostNord-ligaen og OBOS-ligaen får en helhetlig oppfølging og handlingsplaner som følger dem, vil bidra til utviklingen av norsk fotball og norske klubber på sikt.

Slik det altså har gjort på nivåene over.

Tromsø er eneste klubb i Eliteserien i rød sone. I OBOS-ligaen havnet HamKam, Jerv, Nest-Sotra, Sandnes Ulf og Strømmen i rød kategori etter å ha rapportert 2017-regnskapet.

I Toppserien havnet Røa i rød kategori, mens resten av klubbene ligger i gul og grønn kategori.

 

Syv i kategori 1

PostNord-ligaen har altså 7 klubber i rød kategori. Dette er Hønefoss, Mjølner, Moss, Nybergsund, Raufoss, Nardo og Skeid. Disse klubbene vil bli pålagt å utarbeide handlingsplaner for å justere sin økonomiske drift.

– Nå har man et verktøy til å hjelpe klubbene både til å ta riktige og langsiktige valg, samtidig som vi er glad for at NFF ser at klubbene på dette nivået vil få handlingsplaner som gir dem tid til å klare å snu dette – noe flere av dem allerede er godt i gang med, sier Lindevik.

Men et stort flertall av klubbene er altså i kategori 2 og 3. Men også for disse blir lisensen et viktig verktøy for å styre langsiktig.

– Selv om kategoriseringen viser at vi ligger jevnt over i gul og grønn sone, så er det ikke mulig for klubbene å hvile. Den daglige driften, de mange vurderingene som gjøres, må alle ha økonomi i fokus for å opprettholde en bærekraftig økonomi. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne; det er de klubbene som tar seg tid til å bygge stein på stein både sportslig og økonomisk som oftest har suksess over tid, sier fotballpresident Terje Svendsen til fotball.no.

 

UEFA-lisens

På kvinnesiden er tallene også samlet sett positive. Toppserien hadde en totalomsetning på 152 millioner med et overskudd på 6,5 millioner. 

Rosenborg, Molde, Sarpsborg 08, Lillestrøm og Strømsgodset ble innvilget UEFA-lisens for deltagelse i UEFAs konkurranser i 2018/19. Strømsgodset har ikke behov for lisensen da de ikke er sportslig kvalifisert til UEFAs klubbkonkurranser.

Tromsø, Jerv, Nest-Sotra, Sandnes Ulf, Strømmen, HamKam og Røa er fra de nivåene pålagt av klubblisensnemnda å lage handlingsplaner etter å ha rapportert i rød kategori i det finansielle oppfølgingssystemet. 

Se saken om lisensen på fotball.no

Klubblisens mediapresentasjon